​

Legene mente det ikke var mer å gjøre.

De sa at jeg bare måtte lære meg å leve med smertene, sier Kristin Duun-Gavare (41).

Så leste hun om den ukjente diagnosen.

En ny metode kan gjøre livet hennes smertefritt.

Kristin Duun-Gavare (41) har slitt med kroniske smerter i mange år.

Plutselig skjærer det som kniver på høyre side.

Mellom angrepene er ubehaget der som en ekkel murring. Et varsel om hva som kommer.

Flere ganger har hun tenkt at hun ikke orker mer.

Nesten en tredjedel av alle nordmenn sier de sliter med kroniske smerter. Muskel- og skjelettplager er en av de største årsakene til sykefravær og uførhet her i landet.

Og jo lenger du fortsetter med smertene, jo større er risikoen for å aldri bli frisk.

Kristin og kona Laura (42) og deres to barn bor i et hus rett utenfor Oslo.

Hverdagen er travel med full jobb som systemingeniør i Forsvaret, sunn matpakke, lesing av lekser, karatetrening, svømming, fotball, CrossFit og vennegrupper. Kjøring til og fra.

Og det er der lykken ligger, mener Kristin, i hverdagens rutiner.

Men det koster.

For smerten til Kristin er der nesten hele tiden.

Den starter ofte i øvre del av magen som lyn eller kraftige stikk, og stråler til rygg, lyske og hofter. Etterfulgt av en konstant monoton smerte som kan vare flere timer eller uker.

Alltid på høyre side av kroppen, sier hun.

De siste fire årene har smertene vært daglige. De kommer og går gjennom dagen og forverres av visse stillinger og bevegelser. Magen er konstant opprørt.

Hun har prøvd alt.

Fysioterapi og hard crossfittrening, hvile og smertestillende, turer i ulendt terreng, dietter og smertebehandling, nerveblokker og gode sko, spesialsåler og psykolog.

Hele kroppen belyses og undersøkes. Med MR, røntgen, ultralyd, gastroskopi, koloskopi...

Fastlegen har henvist henne hit og dit. Hun er undersøkt for fibromyalgi, kreft, endometriose, leddgikt, gallestein, nakkeprolaps, Crohns sykdom, irritabel tarm.

Til og med galleblæren er operert ut.

Men selv da forsvant ikke smertene.

I vår ble hun henvist til smerteklinikken på Ahus.

Legene mente det ikke var mer å gjøre, sier Kristin.

Det var siste stopp.

De sa at jeg bare måtte lære meg å leve med smerten.

Hun holder det gående til kvelden. Når barna er i seng, er energien brukt opp.

Kona begynner å bli lei av at det alltid er noe galt med henne.

"Skal jeg ha det slik i 40 år til", tenker hun og tar to smertestillende i et forsøk på å få en smertefri søvn i natt.

Noen ganger blir hun overveldet av motløshet og mangel på løsninger.

Jeg vet ikke om jeg klarer det lenger, å leve slik. Men så tenker jeg på barna mine, og da må jeg bare holde ut litt til.

Hun satt i bilen og scrollet på mobilen mens hun ventet på at barna skulle trene ferdig, da hun så Facebook-innlegget.

Selv om hun mislikte forumene for smertepasienter, stoppet hun ved ett innlegg:

Flere pasienter har fått livet tilbake.

Med en enkelt operasjon var mange år med smerte borte.

Alle hadde fått den ukjente diagnosen; glidende ribbens syndrom.

Ved Apexklinikken på Helsfyr i Oslo undersøker fysioterapeut Kjetil Nord-Varhaug en pasient med dynamisk ultralyd. Han flytter rundt på enheten mens han vrir og skru på pasientens overkropp, presser hånden under ribbeina mens han filmer med ultralydmaskinen.

Ribbene beskytter lungene og hjertet som et slags gitter. Men noen ganger har et av ribbeina løsnet fra brusken, og henger løst. Eller flytte.

Han forklarer og peker.

På bildene ser du det tydelig. Et ribbein bøyer seg bakover.

Mellom hvert ribbein er det blodårer og interkostalnerven. Når ribben gnider og presser på nerven, kan det forårsake intens smerte.

Smertene følger nervebanene videre inn i kroppen, og kan bli så intense at de i fagmiljøer omtales som selvmordsfremkallende.

– Noen føler de holder på å bli gale, at de aldri vil finne roen. De orker ikke leve med smertene og ta sitt eget liv, sier kirurg Henrik Aamodt ved Thorax-klinikken ved Ahus universitetssykehus.

Til tross for den store smerten løse ribbein kan forårsake, blir disse pasientene ofte ikke trodd.

Mange leger vet ikke en gang at det finnes en diagnose som heter glidende ribbenssyndrom, sier Nord-Varhaug.

Det er tidlig morgen og stille i gangene på Ahus. Kristin sitter på sengekanten med en håndfull smertestillende og betennelsesdempende piller. Snart skal hun trilles inn på operasjonsstuen.

Hadde det ikke vært for at kiropraktoren hennes tilfeldigvis hadde hørt at en klinikk i Oslo diagnostiserte løse ribbein, hadde hun ikke sittet her nå.

Hun tar en siste titt på bildene på telefonen, fra Halloween-feiringen med barna kvelden før. De sov fortsatt da hun dro om morgenen.

Hva om dette blir en ny oppsigelse? Det har vært så mange legebesøk, så mange forsøk på å forstå hvorfor hun har så vondt.

Kan hun tørre å tro at noe blir annerledes denne gangen?

Det er ti år siden Nord-Varhaug og hans kolleger ved Apexklinikken begynte å legge inn flere pasienter med uforklarlige og udiagnostiserte smerter.

Pasientene var desperate. De var blitt sendt fra spesialist til spesialist.

En idrettsutøver måtte legge skiene på hylla fordi han ikke kunne gå på ski lenger. En mor med små barn kunne ikke lenger jobbe. Bare to ganger hadde hun hatt en pause fra de intense smertene. Begge gangene var hun gravid.

Kan det være hormonelt? Eller var det noe i skjelettet? undret det medisinske teamet.

Med ultralyd, nerveblokkering og bedøvelse fant de ut at svaret kunne ligge i nervene mellom ribbeina. Internasjonalt hadde leger begynt å stille diagnosen.

Faktisk ble glidende ribbens syndrom (SRS), også kalt Cyriax syndrom, beskrevet allerede i 1919 av ortoped og psykoterapeut Edgar Ferdinand Cyriax, sier Nord-Varhaug.

Men i årevis har de løse ribbeina vært underdiagnostisert og oversett fordi symptomene ofte forveksles med andre tilstander.

Her hjemme er glidende ribbe fortsatt mystisk og ukjent, sier Nord-Varhaug.

Mens han søkte etter svar til sine norske pasienter, hadde kirurg Adam J. Hansen i Bridgeport, West Virginia, blitt interessert i løse ribbein.

Den vanlige prosedyren var å fjerne hele eller deler av ribben hvis det var et problem, men var det kanskje en mer skånsom metode?

Ja, tenkte Hansen.

Ved å sy den løse ribben til neste, ga den mer plass til nerven slik at bevegelige eller løse ribben ikke lenger lå og irriterte nerver og kar. Et enkelt og raskt inngrep

30 minutter. Litt narkose, 5-10 cm, noen sting, og vips, det er gjort.

Han publiserte en fagfellevurdert studie i 2020 og konkluderte med stor effekt. 80 prosent av pasientene hadde betydelig mindre smerter seks måneder etter inngrepet.

Ballen begynte å rulle. Dr. Hansens metode spredte seg til thoraxkirurger ved sykehus i England og Tyskland.

På Apexklinikken i Oslo hadde også fysioterapeut og ribbentusiast Nord-Varhaug kommet over fagartikkelen og delte entusiastisk en You Tube-video av metoden på klinikkens nettsider.

Et par mil unna, på Ahus universitetssykehus i Lørenskog, satt thoraxkirurg Henrik Aamodt og spiste matpakken sin da han klikket seg inn på videoen. Med stor entusiasme så han da Dr. Hansen løftet det løse ribben vekk fra interkostalnerven og festet det med nål og tråd til neste bein

Det var en game changer.

Aamodt var overbevist.

Dette må vi prøve også! sa han til kollegene på Ahus.

Det siste året har han og operasjonsteamet på tre ved thoraxavdelingen operert 12 kroniske smertepasienter.

For oss er det et lite og enkelt inngrep, for pasientene kan effekten bli enorm. År med smerte er borte.

Kristin sitter i lenestolen foran TV-en hjemme. I en kjole.

Det er morgen og hun er hjemme fra jobb på en ukedag for en gangs skyld.

"Jeg liker ikke konseptet med kosebukser og pyjamas. Det gjør deg sliten. Dagen må alltid starte med dusj og sminke. Nylig operert eller ikke."

Da kirurgen skar gjennom huden og gikk inn mellom ribben nummer ni og ti, fant han ikke ett løst ribbein, men to.

Hun vet ikke når de løsnet.

Kanskje de var medfødt løse, som for noen. Kanskje skjedde det da hun danset full og glad på et samfunnshus på Ytterøya i Trøndelag tidlig på 90-tallet. Hun feiret 18-årsdagen sin og falt over kanten av en tresofa.

Jeg husker at det gjorde helvete vondt, men jeg tok bare en slurk til og fortsatte festen.

Kanskje skjedde det da hun ble gravid med sønnen for åtte år siden. Hun husker den merkelige følelsen av at noe klikket inni, noe «satt fast».

Siden den gang har hun hatt smerter i perioder, og de siste fire årene; daglig.

Det er tøft å ha problemer som ingen ser, sier Kristin.

"Hun ser frisk ut, det kan ikke være så plagsomt", føler jeg folk tenker.

Det verste er når jeg blir møtt med «det er psykologisk».

For hva betyr det? At smerten er noe jeg innbiller meg. At jeg er hysterisk, eller at jeg ikke tåler så mye?

Kristin er rastløs. Etter operasjonen fikk jeg beskjed om å ta det med ro.

Det er ikke lett. Neste uke skal jeg nok tilbake på jobb.

Hun kan ikke sitte med hendene i fanget.

Disse årene med smerte ville ikke vært mye vanskeligere uten jobben. Jeg elsker jobben min, kollegene mine. Der har jeg klart å flytte fokus vekk fra meg selv.

Som SAP-ingeniør i forsvarshæren overvåker og koordinerer hun vedlikehold av fly.

Jobben krever full konsentrasjon. Det reddet meg nok.

Tre uker har gått siden operasjonen. Kristin vet ennå ikke om de løse ribbeina er årsaken til alle smertene hennes.

Men hun håper.

Hun er tilbake på 50 prosent jobb og hun har en god følelse. Smertene har allerede begynt å avta.

Jeg har litt vondt ved operasjonsarret, og ryggen er litt sliten.

Men det er.

Jeg tør nesten ikke tro det.

MIRAKEL: Ribben som har gnidd på nerven i årevis kan skape sår og arr som må gro. Noen merker forskjell allerede dager etter operasjonen, for andre tar det noen uker og måneder.

For mange forsvinner smertene helt. Av 12 pasienter har kun én kommet tilbake uten effekt, sier kirurg Henrik Aamodt ved Ahus universitetssykehus i Lørenskog.

FREMGANG: Noen mennesker har bare smerter mens de sitter, fordi nerven kommer i klem. For andre er smertene konstante, mange får bivirkninger andre steder i kroppen fordi man avlaster området på _22200000-0000-0000-0000-0000000000222__22200000-0000-0000-0000-0000200 i pai. – Det kan sette seg i skuldre, nakke og under fotsålene, sier fysioterapeut Kjetil Nord Varhaug ved Apex-klinikken i Oslo.

SMERTE AVLER SMERTER: Mange kroniske smertepasienter er oversensibiliserte av å ha hatt mer smerter så lenge, sier thoraxkirurg Henrik Aamodt.

– Da skal det mindre til før det gjør vondt. Bare det å ta på seg sikkerhetsbeltet i bilen, eller bruke en BH med stropper kan forårsake intens smerte.

FEIL DIAGNOSE: – Mange av disse pasientene henvises til gastrointestinale spesialister, de har fått fjernet galleblæren fordi smertene kjennes ut som de er i mageregionen, sier fysioterapeut Kjetil Nord Varhaug ved Apex-klinikken i Oslo.

GIR OPP: – Pasientene blir ofte sett på som kroniske og blir etter hvert henvist til smerteklinikker der de må lære seg metoder for å mestre smertene sine, sier fysioterapeut Kjetil Nord Varhaug ved Apex-klinikken i Oslo.